Grunnkurs i personlig i økonomi
I serien “Grunnkurs i personlig økonomi” samler vi det mest grunnleggende du - som ung - må vite om økonomi i det du tar fatt på voksenlivet. Hvis du lager deg gode pengevaner som ung, blir det nemlig lettere å ta gode beslutninger om sparing og forbruk når du blir eldre!
Budsjett
La oss starte med det helt grunnleggende: Nemlig å lage et oversiktlig budsjett over inntekter og utgifter. Formålet med å lage budsjett er å få kontroll på økonomien, være i balanse og å slippe å havne på minussiden. Det er på tide å finne frem kalkulatoren og regne litt!
1. Først summerer du sammen alle inntektene dine (studielån, lønning, andre innbetalinger til kontoen din).
2. Videre må du kartlegge alle utgiftene dine per måned. Gjerne del utgiftene opp i to kategorier: faste og variable utgifter.
- De faste utgiftene er nødvendigheter som du ikke kommer unna. Slik som husleie, strøm, medlemskap på fritidsaktiviteter, mobilabonnement, transport, etc..
- De variable utgiftene er forbruket ditt. Her kan det være lurt å dele opp i ulike kategorier for å få oversikt. Det kan være kategorier slik som mat, husholdning og shopping. (Gjerne beregn en fast sum i måneden som du også kan more deg litt med - men vurder hva det eventuelt vil gå på bekostning av!)
3. Til slutt, er det på tide å finne ut av om du må kutte et sted i regnestykket ditt for at budsjettet skal fungere i hverdagen og gå rundt fra måned til måned. Husk at på bunnlinja bør det være igjen litt rom for sparing.
4. Ettersom månedene begynner å rulle og gå, kan det være lurt å ta et besøk innom budsjettet du har satt opp, og eventuelt gjøre noen revurderinger. Gå gjennom kontohistorikken din og se hvordan det faktiske forbruket ditt ser ut. Holder du deg til budsjettet? Kanskje må du inn og endre eller justere på noe.
Renter
Når du låner penger følger det (nesten) alltid med en viss sum “leiepris”. Enkelt forklart, er renten altså selve leieprisen du må betale for å låne penger.
På motsatt side, vil du som kunde få renter på pengene dine når du har penger innestående på konti hos banken. På sparekontoer er renten bedre enn på vanlige brukskontoer. Det lønner seg derfor å sette penger på sparekonto slik at du kan få dem til å vokse! Fondsparing er et godt alternativ om du tenker langsiktig sparing.
(Våre dyktige rådgivere på spareavdelingen. Brynhild, Brit og Signe).
Gjeld
Når du har et lån, vil gjelden din være summen penger som du skylder banken pluss rentekostnadene som du må betale tilbake i nedbetalingen.
Det kan ofte være stor variasjon i ulike typer gjeld. Som eksempel er studielån det tryggeste lånet du kan ta. Der har du nemlig muligheten til å utsette månedlige nedbetalinger, du har en lav rente på lånet og du får en langsiktig nedbetalingstid.
Kredittkortgjeld og forbrukslån gir ofte de dyreste og mest risikofylte gjeldstypene. Vi anbefaler derfor å tenke seg grundig om før men tar opp slik type gjeld.
Bolig- og billån
De aller fleste må ta opp boliglån for å kunne kjøpe seg bolig, det samme gjelder bil. For å finne ut av om du oppnår kriteriene for å ta opp slike lån, avtal gjerne tid med en av våre dyktige bankrådgivere med ekspertise innen lån.
Har du spørsmål?
Ta kontakt med en av våre dyktige rådgivere om det er noe du trenger hjelp til.