Et egenkapitalbevis er et egenkapitalinstrument for sparebanker som ble introdusert på slutten av 1980-tallet. Egenkapitalbeviset er utbytteberettiget og har historisk gitt en høy direkteavkastning. Snittet for de børsnoterte egen­kapitalbevisene ligger på ca. 6-7 % årlig. Eiere av egenkapitalbevis er beskyttet av sparebankens fond og gavefondet i den aktuelle banken. Disse vil ta even­tuelle tap før egenkapitalbeviseierne, og investeringen er derfor tryggere enn ordinære aksjer. 

Egenkapitalbeviseiernes innflytelse

  • Egenkapitalbeviseierne velger 20-40 % av generalforsamlingens representanter.
  • Generalforsamlingen er normalt dominert av lokale krefter, dette gjelder også egenkapitalbeviseiernes representanter.
  • Eierandeler utover 10 % av samlet egenkapital per investor må godkjennes av Finanstilsynet.  

Beskatning

  • Aksjonærmodellen (personlige eiere):  Regelverket for skattlegging av egenkapitalbevis er likt som for aksjer. Det innebærer at utbytte og gevinst utover skjermingsfradraget beskattes med 28,75 prosent (25% ordinær skatt på kapitalinntekt, oppjustert med en faktor på 1,15). Tap er fradragsberettiget.
  • Egenkapitalbevisene formuesbeskattes som aksjer og den ligningsmessige verdien av egenkapitalbevisene utgjør 100 prosent av markedsverdien.
  • Fritaksmodellen: Investeringer i egenkapitalbevis gjennom aksjeselskaper havner inn under fritaksmodellen. Fritaksmodellen innebærer i hovedsak at et aksjeselskaps opptjente inntekter fra eierandeler i andre selskaper er skattefrie. Dette innebærer at et aksjeselskap som aksjonær er fritatt for beskatning av utbytte og gevinst på egenkapitalbevis og aksjer. Av ellers skattefrie inntekter kommer imidlertid 3 % til beskatning som ordinær skattepliktig inntekt. For mer informasjon se skatteetaten.no